Etter å ha blitt kasta ut av kjøkkenet, satte Kristina og eg kon ned for å vente. Spente på hvor mange som egentlig kom til å dukke opp på juleaften. Rundt kl 1 begynte me virkelig å bli spente på om folk kom og i såfall, hvor mange? Plutselig bryter Kristina ut "OJ!!". Spent snur eg meg rundt og ser at ein heil matatu kommer kjørende inn på gårdsplassen. Ut av døra kommer de, ein etter ein. Eg blir satt ut.. Tenk at så mange ville komme! Me blir fortalt av ein kompis at detta er ikkje alle og at fleire er på veg. W-O-W. Eg var heilt satt ut.
Rundt halv 3 var det klart for middag. Ris, stuing og chapati var det som stod på menyen. Detta falt godt i smak. Etter middag var det klart for leik og morro. Og med jevne mellomrom datt det inn nye personer. De fleste satt rundt om på plenen og koste seg med noen solstråler, mens de små og litt større hadde det gøy med fotball eller andre leiker.
Men nå skal eg endelig fortelle dikkon hvor mange som faktisk dukka opp. Me hadde grovt beregna 100 personer. For min del ville eg ha vært fornøyd med 30 - 50. Så du kan tro eg var glad når det på det meste var 120 personer der!
Rundt kl 5 satte de aller fleste nesa heimover. Alle virka som om de hadde hatt ein fin dag. Detbeste for min del var det å få dele julefeiringa med gode venner. Få være sammen med noenandre, de som kanskje ikkje ville ha fått et skikkelig julemåltid. Du trenger ikkje ribbe, snø, kulde og julegaver. Det viktigaste er gleden ein kan ha, er gleden av å gi!
Så koselig med julefeiring på tomta! Heldige som fikk ha besøk der. Ser noen av ungene "mine" både fra barnehjemmet og slummen som nå nyter godt av deres arbeid. Og så fint dere gjorde det i daycaren! Stå på Audhild. Håper Nakuru går fint :)
ReplyDelete