Godt nytt år!

Året 2009 er snart over, og me skal ta imot det nye året, 2010. Over heile verden blir denna dagen feira. Det gamle er forbi og det er igjen på tide med ein ny start og nye muligheter. For min del kommer detta også til å bli ein annerledes nyttårsaften. Det kommer nok ikkje til å være raketter og kalkun er det tvilsomt at eg kommer til å spise. Men takk og lov for at eg har gode venner som skal være der og gå inn i det nye året sammen med meg.

Det er jo også tid for refleksjon. Hva gjorde det gamle året spesielt og hva vil eg prøve å forbedre i det nye? Eg har gitt opp nyttårsforesetter som "Eg skal spise sunnere, Eg skal trene meir, Eg skal bli flinkere på skulen". De fungerer i 2 måneder og så er de glømt. Det sier vel kanskje mest om min sjølvdisiplin.

Men først og fremst, takk til alle de som gjorde 2009 til det spesielle året som det var. Detta året føler eg at eg virkelig har sprengt mange grenser. Eg har vært på to kontinent eg aldri har vært på før, eg har flytta til et annet land, eg er ferdig med videregående og russefeiring. Det har vært et år der eg føler at eg har vokst masse og sett nye sider ved meg sjølv. Noen vil eg prøve å endre på, noen har blitt endra og noen vil eg beholde.

Året 2009 har i alt vært et godt år og eg er takknemlig for mange nye venner som eg kommer til å beholde i framtida, eg er også takknemlig for gamle venner som er der for meg hver gang eg trenger de.

Så hva ligger egentlig foran i året 2010? Det eg veit er at det er nye utfordringer, sorger, gleder, lærdommer og utvikling. Der eg er nå, kommer eg ikkje til å være ved inngangen til 2011. At mye ligger foran er det ingen tvil om. Så hva tenker eg egentlig at mine nyttårsforesetter skal være?

Eg ønsker å inspirere og å bli inspirert.
Eg ønsker å opprettholde gode vennskap, både de nye og de gamle.
Eg ønsker å hjelpe de som trenger hjelp.
Men mest av alt ønsker eg å være et Guds redskap som Han kan bruke.

Godt nytt år, alle sammen og takk for det gamle!!

Ein litt annerledes julefeiring!

Snø, kulde, julegaver, ribbe og familie. Det er ord som pleier å beskrive den vanlige julefeiringa mi. Det er det trygge og vante, det som eg kjenner til.. Denna jula, var som mye annet detta året, litt annerledes. Med gress, varme, sol og Chapati tok Kristina, eg og noen gode hjelpere å ordna til ein julefest for venner, kollegaer og barna i daycare'en.

Etter å ha blitt kasta ut av kjøkkenet, satte Kristina og eg kon ned for å vente. Spente på hvor mange som egentlig kom til å dukke opp på juleaften. Rundt kl 1 begynte me virkelig å bli spente på om folk kom og i såfall, hvor mange? Plutselig bryter Kristina ut "OJ!!". Spent snur eg meg rundt og ser at ein heil matatu kommer kjørende inn på gårdsplassen. Ut av døra kommer de, ein etter ein. Eg blir satt ut.. Tenk at så mange ville komme! Me blir fortalt av ein kompis at detta er ikkje alle og at fleire er på veg. W-O-W. Eg var heilt satt ut.



Rundt halv 3 var det klart for middag. Ris, stuing og chapati var det som stod på menyen. Detta falt godt i smak. Etter middag var det klart for leik og morro. Og med jevne mellomrom datt det inn nye personer. De fleste satt rundt om på plenen og koste seg med noen solstråler, mens de små og litt større hadde det gøy med fotball eller andre leiker.

Men nå skal eg endelig fortelle dikkon hvor mange som faktisk dukka opp. Me hadde grovt beregna 100 personer. For min del ville eg ha vært fornøyd med 30 - 50. Så du kan tro eg var glad når det på det meste var 120 personer der!

Rundt kl 5 satte de aller fleste nesa heimover. Alle virka som om de hadde hatt ein fin dag. Detbeste for min del var det å få dele julefeiringa med gode venner. Få være sammen med noenandre, de som kanskje ikkje ville ha fått et skikkelig julemåltid. Du trenger ikkje ribbe, snø, kulde og julegaver. Det viktigaste er gleden ein kan ha, er gleden av å gi!

Infield!

Fra 14.-18. desember har det vært infield her i Kenya, med team fra Uganda, Madagaskar og Kamerun. Det har vært ein flott gjeng på 13 personer og besøk av lærere fra Norge. Me har gjort mye gøy og det har vært flott å se igjen andre Hald-folk!

Infield begynte på mandag. Det var mye glede og latter etterhvert som de forskjellige teamene ankom Den Norske Skolen i Nairobi. Da Kenya -teamet ankom blei me møtt av Kamerun-jentene og de fire fra Madagaskar. Seinere på kvelden kom også Focus Uganda teamet og infield kunne offisielt begynne.

Det har vært noe undervisning og mye praktisk. På tirsdag og i dag har vi hovedsaklig vært på DNS. UNdervisninga har gått mye på bearbeiding av inntrykk, samtaler om veien videre og informasjonsarbeid. Onsdag var dagen da vi i Kenya-teamet viste fram arbeidet som me har gjort i Mathare og de fikk ein rundtur nede i slummen. Etter noen timer der, reiste me videre og besøkte den største slummen i Nairobi, nemlig Kibera. Her besøkte med ei kirke som dreiv med forskjellige prosjekter, der ein tidligere Hald-student nå jobber. Han kommer fra Kenya, men hadde aldri vært i noen av slummane. Etter oppholdet sitt i Norge bestemte han seg for å reise dit og innvolverte seg i prosjekter der. Tror og håper at det blei ein dag med inntrykk som kan være med på å forandre mennesker.

Så på torsdag var det på tide med den store turistdagen, til min store fortvilelse. Etter over 2 måneder i detta landet var det hardt å blir tatt for å være ein turis etter å ha kjempa for å bli aksepter av vennene mine i Mathare som ein Kenyaner. Me reiste på safari til Lake Nakuru. Det var ein flott dag, men mange artige opplevelser. Me såg ein flodhest, sebraer, bøffler, sebraer, giraffer, enda fleire sebraer, neshorn, bavianer, impalaer...... og ENDA fleier sebraer.. Men alt i alt så var det virkelig ein flott tur med mange gode opplevelser.

Alt i alt, ein flott Infield!!

Oppdatering fra Kenya!

Beklager så masse, nå har det vært ei stund siden bloggen har blitt oppdatert, og mye spennande har skjedd.. Så nå kan de som har mast på ett innlegg endelig sette seg ned og kose seg med litt informasjon om det som har hendt med meg den siste tida.

Noe som kanskje er ein lur ting å opplyse om er at etter jul bytter me arbeidsoppgaver. Me skal da begynne med studentarbeid på universiteta rundt om i Kenya. Me blir delt opp og reiser til forskjellige byer. Kristina drar til Eldoret, Ragnhild Elise skal til Mombasa og Miriam og eg reiser sammen til Nakuru. Det blir mange nye utfordringer og hovedoppgava blir det å være ein person som studentane kan snakke med og være venner med.

Her i Nairobi er me offisielt ferdige med jobben i Mathare. Den siste dagen var ein flott dag, der me fikk gitt gaver de damene me har jobba med, kort til de nærmaste vennene våre og tre av kon brukte også annledningen til å testes for HIV/Aids. Helgene har også være ganske hektiske med mye besøk, arrangement og glede. Det er nok liten tvil om at de vennene som me har fått her i Nairobi kommer til å bli savna, men slik er livet. Det er jo et ordtak som sier at "Den einaste personen du aldri må ta avskjed med, er deg sjølv".
Kristina og eg har også overnatta i slummen ei natt.. Tre jenter i ei seng, ett rom på kanskje 4x5m og ikkje minst ei fantastisk stemning..

Ellers kommer jula til å være veldig spennande. Kristina og eg skal være i Nairobi og tilbringe juleferien med venner fra Mathare. Den 24. planlegger me å ordne i stand et julearrangement på FOCUS senteret, der me inviterer til middag og morro. Ser fram til det, og skal love å oppdatere om hvordan det gikk.