Stepping out of my comfort zone

Det er på tide med et siste blogginnlegg fra gamlelandet.. I morgo setter eg meg på toget til Oslo, der eg skal tilbringe mi siste natt i Norge på seks måneder.. Ein kan vel si det så enkelt som at eg har virkelig fått reisenerver, men kjenner eg meg sjølv rett så kommer det til å gå bra!! Det er bare hardt å ta farvel..

Den siste tida har eg vært hjemme og bare slappa av! Det har vært utrolig deilig! Møte venner og slappe av med mamma, pappa og Ingebjørg.. Alle de menneska som eg kommer til å savne og som eg håper at kommer til å savne meg.. Må vel innrømme det at i skrivende stundt sitter eg med ein klump i halsen og kjenner at tårene presser på!

Men slapp av, eg har mange lyspunkter å se fram til! For å nevne noen, så har me infield i Kenya der de fleste som er i Øst Afrika kommer til Kenya. Det blir mye norsk og ein mulighet til å snakke om erfaringer. Kan også begynne å se fram til julefeiring i Mombasa.. Har hørt mye flott om denna plassen.. Og ein av de tinga eg må innrømme at står høyt på lista skjer i mars. Da kommer Anders til Kenya! Men det finnes mange gleder i hverdagen også... Deriblandt det å bli bedre kjent med de flotte jentene på teamet mitt!! Eg gleder meg heilt enormt masse til det, for de er virkelig ein herlig gjeng! Det er de jentene som skal erstatte venner og familie i tida som kommer (ikkje det at eg kommer til å glømme dikkon her hjemme, men dikkon skjønner tegninga).




Tror nok at ting kommer til å gå veldig bra når ein har med seg disse tre jentene!!

For å sitere Casting Crowns
"To step out of my comfort zone
into the realm of the unknown, where Jesus is
and he is holding out his hands"
Det er virkelig slik eg føler det nå!

Skal prøve å holde dikkon oppdatert på åssen livet er i Kenya, hva eg gjør og hvordan eg har det! Kommenter gjerne på bloggen min! Det er alltid koselig!

The final countdown? Not yet..... but soon-

I dag er det ti dager til eg reiser!!!

Wow, de siste seks ukene her på Hald har gått raskt og den store dagen begynner å nærme seg med stormskritt. Eg har foran meg seks måneder med mye nytt og lærerikt.. Men hva er det egentlig eg skal?

Jo nå skal du høre. Slik eg har forstått det så skal eg jobbe tre måneder i Nairobi. Her blir det å jobbe i Mathare slummen med barn. Da skal me jobbe på et barnehjem og med skolebarn. Det kommer til å bli en helt ny opplevelse. Og de siste tre månedene skal me dra ut i mindre team og jobbe med studenter på univeristet og holde på med lagsarbeid. Da skal me være litt miljøarbeidere og "ansvarspersoner". Hvordan det skal gå er eg litt usikker på, men at eg kommer til å vokse på det og lære noe heilt enorm av det, er det ingen tvil om!

Eg skal prøve å være flink til å legge ut bilder. Veit at det ikkje har vært lagt ut så mange enda, men alt til sin tid(Dvs når eg drar hjem på fredag og er der fram til eg drar)

A little about this, a little about that - and a little about life

"I dag skal dere skrive ett blogginnlegg!". Jaha ja.. Mhm... Du sier noe der, men hva skal en skrive om??!

I går satt eg rundt bordet til kveldsmaten og snakka med andre. Det å blogge var faktisk samtaleemnet. Me blei alle enige om at bloggen var viktig og noe me kom til å bruke i praksislandet. Så eg tenkte da, at eg ikkje skal skrive noe mer før eg reiser, men den gang ei! Så nå sitter eg her og tenker på hva i alle dager eg skal skrive om?! Det har faktisk skjedd ufattelig lite i mitt liv de siste ukene...... La meg tenke litt og se hva eg kommer på.


Nei, fremdeles ganske blankt..

Eg kan fortelle om hva eg skal gjøre i framtida da! Jo, nå skal du høre. Eg reiser til Kenya om to uker. Ja, du hørte rett. Eg stikker ein tur til Sub- Sahara og bor der i seks måneder.. No big deal.. Men det er ein ting eg må innrømme at eg ikkje liker. Eg skulle liksom ønske at alle mine kjente og kjære sine liv her i Norge kunne bare stå på vent mens eg er borte.. Vil liksom ikkje gå glipp av noe som skjer her hjemme heller. Men det er jo rett og slett bare noe eg må finne meg i.. Men det er vel lov til å håpe? Desverre så er det ein universell sannhet at det ikkje kommer til å gå. Men eg skal prøve i hvertfall å holde dere oppdatert på hva som skjer i mitt liv i løpet av de neste seks månedene..
Så håper eg på å få høre fra dikkon, enten ved at dikkon kommenterer her, sender mail eller tar kontakt via Facebook.. Godt at vi lever i en global verden, eller hva??

By the way, if anyone here doesn't read Norwegian, I have a gadget that makes it possible to translate my blog into any other given language.. BUT the language will not be any good if you do it, but it will be possible to understand!!

Forresten, var det bra nok Eirik? :)
(Eg har forresten gjort veldig mye motsatt av det me fikk lov til på bloggen av Eirik, men eg var bare nødt til å gjøre det.. Sorry)

Time goes by.......

Det er nå tre uker igjen til avreise og det merkes på kroppen.. Er ferdig med det vaksiner og begynner på Malariatabeletter i morgo.. Er klar for psykoser, angst og depresjoner :) Men hva er vel livet uten det.. Undervisninga her på Hald begynner også å bli ganske så konkret med tanke på hva me skal forvente kon på uteoppholdet, sykdommer, kultursjokk og annet som kan oppstå.. Pakkeliste har me også fått..

Så eg tenkte at det var på tide med ein introduksjon av teamet.. Det er ein herlig gjeng som eg skal få tilbringe seks måneder med..Her har du altså et bilde av jentene.. Fra venstre har du Kristina.. Den herlige rødtoppen fra Bergen.. I midten har du jenta fra Nord, Ragnhild Elise.. Til høyre har du Miriam.. Den eldste av gjengen, men det er ingen som kommer til å tro det :) Dei her kommer dikkon nok til å få høre mange interessante historier og se bilder for de som kommer til å følge litt med på bloggen..


Kommer til å bli et spennede år.. Så er det nok bare til å starte nedtellinga...